Med Monil kommer cyberkyrne
Vi har hatt Teknisk Ukeblad på besøk, les deres tanker om Monil. Virtuelle gjerder bringer med seg mer sikkerhet og mindre stress for storfeprodusenter.
På Dyster gård i Ås kommune beiter en gruppe kyr utstyrt med solceller og avansert teknologi, utviklet av Monil. Systemet erstatter tradisjonelle gjerder ved å skape virtuelle barrierer. Kyrne lærer raskt å unngå disse områdene ved hjelp av lydsignaler, og enkelte får et mildt støt hvis de overskrider grensene. Andreas Pelle, odelsgutt til en gård på Inner-vikna, helt nord i Trøndelag, sier at dyrene etter kort tid lærer å snu seg vekk så fort de hører lyden.
Andreas jobber for tiden på Dyster gård hvor det er omkring 180 kyr. Dyster tester nye teknologier for å gjøre driften mer effektiv.
App, solceller og elektronikk
Monil sitt system gir bonden muligheten til å definere beiteområder via en mobilapp, og eliminere behovet for fysiske gjerder.
Som en del av et program innen jordhelse, driver vi med stripebeitingpåpeker Pelle.
Det betyr at kyrne må beite ned et begrenset område før de får lov til å gå til et nytt. Grensene for gjerdet kan endres etter behov som nettopp ved stripebeiting men også for å forhindre at kyrne beveger seg i ulendt terreng.
På den måten får vi utnyttet beiteressursene bedre, ved at vi unngår at hele beitet blir tråkket ned. A drive stripebeite med et fysisk gjerde krever veldig mye mer jobb, påpeker Pelle.
Økt sikkerhet, mindre stress
Pelle understreker at Monils system gir en rekke fordeler. Via appen sparer de betydelig tid, energi og stress ved å ha konstant oversikt over dyrenes plassering. Dette øker også sikkerheten, da de raskt kan finne dyr som avviker fra det angitte området. Han deler en hendelse fra fjoråret der ni kviger rømte fra en innhegning med tradisjonelt gjerde. Uten sporingsutstyr tok det flere dager å finne dem i Hobøl, flere kilometer unna.
Når det gjelder bekymringer for kyrnes helse, forsikrer Pelle om at strømstøt fra Monils system er minimalt skadelig. Strømnivået er på 0,1-0,2 Joule, en brøkdel av dagens gjengjeldelse fra tradisjonelle gjerder, og han avviser dermed bekymringen om potensiell skade på kyrne.
Dyrenes reaksjon
Pelle påpeker viktigheten av testing og overvåkning fra Nibio Norsk institutt for bioøkonomi, som har konkludert med at dyrene ikke blir stresset av Monils teknologi. For tiden testes klaveløsningen fra Monil på 20 av kyrne hos Dyster gård
Dette er en sesong for læring. Vi har en klar plan om å sikre at strømtilførselen varer utover høsten. For eksempel vil neste års solcelle levere nesten dobbelt så mye energi som den vi har testet hos Dyster, sier teknologisjef Geir Morten Mellem Monil.
Han lover også at selskapet vil ta i bruk en klave med et stivere materiale på den kommersielle utgaven. Dette kommer som en følge av at Dyster gård har hatt et par episoder hvor klaven har vridd seg.
Ny versjon med aktivitetsmåler og helse
Monil ser lyst på fremtiden med ambisjoner om å videreutvikle teknologien for å tilpasse seg hvert individuelt dyr. Geir Morten deler selskapets framtidsvisjoner, inkludert aktivitetsmålere, sykdomsinformasjon, brunstdeteksjon, beitetider, og annen relevant individuell data.
Pelle, som arbeider på Dyster gård, gir positiv tilbakemelding på begge systemene, men understreker at beslutningen om hvilket system Dyster går for ikke ligger hos ham. På gården hans på Inner-Vikna har faren allerede investert i Monils teknologi. Unge Pelle planlegger å delta aktivt når rundt 30 klaver tas i bruk i den kommende beitesesongen.
Han fremhever viktigheten av støtte fra den yngre generasjonen, spesielt for bønder som er vant til fysiske gjerder. Å ha hjelp til å implementere det nye systemet kan være avgjørende for suksessen, og Pelle insisterer på at teknologien fortjener den rette sjansen for å vise sitt fulle potensiale.
Hold deg oppdatert!
Hold deg oppdatert på Monil sine virtuelle gjerder ved å følge vårt nyhetsbrev.
#digitalegjerder #virtuellegjerder #virtualfencing
