Sauebonde Eivind snakker om driften sin i Gudbrandsdalen

Sauebonde Eivind Holen Buhaug er ikke en person som går ubemerket forbi. Ikke bare har han masse energi, men han er også kunderådgiver i Monil. Han og kona hans Nora Arlien driver en gård ved Tretten i Øyer kommune. Her, i den sørlige delen av Gudbrandsdalen, har de ca 110 vinterfôret sauer av typen Suffolk. De fleste kjenner til rasen takket være barne-tv serien Sauen Shaun. Den livlige personligheten til Eivind er smittsom, og hans lidenskap for norsk matproduksjon og sin egen gårdsdrift er tydelig.

Vi møtte Eivind i 2023 da han ble pilotbonde for Monil. Han brukte Monil til å tracke flokken sin, og sier at resultatene var overveldende– så god GPS-funksjonalitet hadde ikke han opplevd før. Som han sier selv:

“Det gir mulighet til å ta i bruk de gamle beiteområdene hvor fysiske gjerder har ofte ryket for lengst.”

Utmarksbeite– en del av kulturlandskapet vårt

Det dyrkbare arealet i Norge der vi kan produsere mat, enten i form av grovfôr eller i form av grønnsaker eller korn, er på cirka 3%. Utmarksbeite, derimot, har helt andre tall. Cirka 85% av utmarksbeitet vårt i Norge er nyttbart. Dette tallet trekkes dessverre ned for hvert år fordi utmarksbeite på nasjonal basis ikke blir utnyttet godt nok. Det er mindre besetninger for hvert år og store arealer som bønder ikke klarer å utnytte 100%. 

Seterdrift gir et godt bilde på hvordan det har endret seg. I 1949 var det 22.000 seter i drift i landet. NIBIO antar at fram til 1950 var det kanskje opptil 100.000 seter i bruk. I 2022, var tallet 740. Da er ikke det så overraskende at kulturlandskapet og matkulturen i Norge har endret seg betraktelig. Ikke minst har det påvirket det biologiske mangfoldet—insekter og floraen i teigene er blitt redusert.

Utmark i endring

Utmarksbeite har blitt omtalt som et særnorskt fenomen, som holder vegetasjonen i sjakk og bidrar til biologisk mangfold. “Det er viktig med et godt beitemark med godt økologisk mangfold med en god sammensetning av gras og urtevekster, og å bruke de lokale ressursene," sier Eivind.

Dyr krever mye areal for å vokse stort og trives. For å sammenligne med mennesker, trenger en gjennomsnittsmann cirka 2500 kcal per dag. Ei søye med 2-3 lam krever cirka 6.500 kcal. Fôret hun spiser skal dekke hennes egne behov og å lage nok melk til lammene. Ei søye trenger nesten tre ganger så mye energi enn mennesker, med andre ord. Utmarka byr heldigvis på det behovet hun har.

Utmarken vår i dag er i endring. Vi utnytter ikke utmarka på samme måte som vi gjorde for 60 eller 100 år siden, men vi også får et varmere klima. Skoggrensen trekkes dermed høyere og lenger opp. Det er også færre dyr i utmarka og mindre beitetrykk som fører til at småskog kan etablere seg i større grad i de åpne områdene. Det betyr at mindre sol og varme slippes ned til underveksten. Da greier ikke gress og urter trenge gjennom og få sol for å vokse. Beitekvaliteten blir i enkelte områder faktisk dårligere med årene. Jo lenger nord man kommer, desto verre blir det, for det er færre som driver med beitedyr.

Meld deg på nyhetsbrevet

Sauebonden i Gudbrandsdalen

Tidspress og et press fra myndighetene til å effektivisere gårdsdrift blir stadig større. Eivind, som mange andre bønder, kjenner en plikt til å holde gården i drift. Man blir flink til å tenke kreativt. Man kan bruke virtuelle gjerder, for eksempel, der det er forfalne gjerder og der det før ikke var mulig å beite.

I det området der Eivind bor, har det skjedd en drastisk nedgang på antall gårder i området. Da svigerfaren hans regnet ut historikken i området, fant de ut at det har vært en nedgang på 27% de siste 30 år. Slik ser tallene ut: i 1994 var det 30 gårdsbruk i drift. I 2010 var det 11 igjen, og i dag er det kun 8 gårdsbruk som er i drift.

Snøen klemmer ned gjerdet, særlig i Gudbrandsdalen. Å spikre gjerdene opp igjen tar ganske lang tid, tid som skal helst brukes på andre ting. Det er krevende nok med denne oppgaven i innmarka. Det er umulig å automatisere dette arbeidet, men for sauebonden i Gudbrandsdalen betyr virtuelle gjerder at han kan ha flere dyr på utmarksbeite og bruker mindre tid på gjerde oppsett og reparasjon.

“Virtuelle gjerder gir større besparelser, både økonomiske og tidsmessige, i oppsett og vedlikehold av gjerder. De åpner muligheter til å beite der de beste beitene befinner seg uavhengig av tilstand på gjerder.”

Takk for maten, Eivind

Personlig mener Eivind at utmarksbeite er utrolig viktig å opprettholde, og at Monil og virtuelle gjerder gjør dette mulig for ham å fullføre. Det gir ham også kontroll over dyrene spesielt mot slutten av sesongen, når dyrene begynner å trekke seg nærmere bygdeområdet i søket etter, vel, grønnere og mer næringsrikt gress. Virtuelle gjerder gjør rett og slett at sauene ikke vandrer inn i områder der de ikke skal gå i.

Monil var så heldig å kunne samarbeide med podkasten Takk for maten, en podkast laget av Kristoffer Torheim. Her deler Eivind sin historie og sine erfaringer med Monil-klavene i 2023, og vi er kjempestolte av å ha Eivind med på laget i Monil!

Kunnskap gir makt, og vi er takknemlig for å lære mer om utmarksbeite– samt hva vi skal hvis vi møter på ei ku på tur på fjellet i sommer.

Vil du hør episoden med Eivind kan du finne den på Spotify: Link
eller Apple Podcast: Link

Be om tilbud